4 x baerepose & bop to the beat

Liker ikke Tumblr. Nå, Blogspot: http://vilduhapose.blogspot.com Samme, bare bedre.

Grei kunde 1 og 2

Så, ølsalget stenger klokken seks på lørdager. Noen ganger 17:59 også. (Dumme kasse.) Og nå har noen tydeligvis skjønt det! Ikke alle som handler er dumme, og jeg elsker dem.

Scenario: Lang kø, klokken er fem på seks. Jeg er sliten. Hører ølflasker som klirrer. Jeg tenker at om du er så dum at du er sen, så er det ditt eget problem.
Grei kunde 1: Hei, kan jeg bare betale disse før klokken seks?
Jeg: Jaja.
Jeg henvender meg til grei kunde 2 som skal til å betale.
Jeg: Er det greit for deg?
Grei kunde 2: Jada.
Jeg slår inn ølet, han betaler.
Jeg: Kan jeg bare spørre om det er noen som har øl?
(Klokken er 17:58.)
Grei kunde 2: Jada, det går greit.
Det er ingen som svarer at de har øl, så da får det være synd for dem.
Og alle som ville ha øl, fikk øl, og ingen var sure.

Det var noen fine minutter.

Matvareprisene til værs

Det er så mange som klager over at det er så dyrt å handle. Det er fordi det er Coop Mega. Du betaler minst like mye for varene du kjøper som du gjør for stor plass, stort utvalgt og god service.

Og ikke skyld på meg, jeg har ingen innvirkning på prisene. Jeg ber dem heller skylde på Staten. Da fnyser de bare.

Men en ting har jeg merket. Da jeg begynte kostet Pink Lady-epler 29,9 kroner. Nå koster de 34,9 eller noe. Herregud, for en pakke epler!

Rettelse: 36,9 koster de. Herrejemeni.

Potetsalat til bry

Det er forskjell på Coop-butikkene. Coop Marked er nærbutikk, Coop Mega er storbutikk, Coop Obs! er altmuligbutikk, Coop Prix er billigbutikk. Når en type Coop-butikk har tilbud, betyr ikke det at alle andre har det samme tilbudet.

30. august hadde Coop Prix en helside i Aftenposten med sommertilbud. Blant annet 400 gram potetsalat til 5 kroner og 90 øre. På Coop Mega koster den 6,90. En dame kjøper fem stykker og går. Så kommer hun tilbake:

“Er ikke denne på tilbud?” spør damen om har kjøpt fem stykker.
“Nei…”
“Jammen, det stod i avisen!” og rekker frem avissiden. (Herregud, at hun i det hele tatt har tatt den med!)
“Dette er en prixreklame. Vi er Mega.”
“Dere er Coop!”
“Ja, men vi har ikke samme priser for det.”
Og så maser hun om at dette er dårlig for Coop og at hun har vært trofast kunde i så mange år og at nå skal hun ringe managementet! 
“Veldig misvisende reklame! Da vil jeg ha tilbake pengene!”
Jeg ringer på returkort og begynner å slå dem ut igjen.
“Så får du 34 kroner og 50 øre tilbake da.”
“Er det ikke mer?”
“Nei, de koster 6,90 per stykk.”
“Her står det 14!” og peker igjen på reklamen.
“Det er per kilo… En pakke koster 6,90 for den er 400 gram.”
“Da vil jeg ikke ha tilbake pengene likevel!”
“…”

Jeg håper hun ringte til managementet.

ER IKKE DETTE ICA?

Det har kommet en hel del mennesker nå i det siste som tydeligvis ikke aner hvilken butikk de er i.

Eks. 1
“Har du medlemskort?”
“Nei, det trekkes automatisk fra dette kortet!”
“Eeh…”
Eneste måten å få medlemsrabatt osv er å scanne medlemskortet.

Eks. 2
“Har du meldmskort?”
“Tar dere Trumf?”
“Nei, vi er Coop.”
“ER IKKE DETTE ICA?”

Eks. 3
“Vil du ha poser?”
“Nei, jeg kjøper dette nettet i steden for, jeg!”
Hun ser nøye på nettet, som er en kjempestor sort bag med en diger Coop-logo med slagord på.
“Var ikke disse grønne før?”
“Nei, de har nok alltid vært svarte.”
“Merkelig… Er ikke dette Meny da?”
“…”

*himler oppgitt med øynene*

Hei alle sammen. Det er ikke din oppgave å himle med øynene når jeg spør om medlemskort. Det er min oppgave når du spør hvilken butikk du er i. (Noe jeg for så vidt kommer tilbake til.) Jeg gjør faktisk bare jobben min, ingenting å himle over der.

English, peas

Det er stamkunder. Mange er så stam at jeg kjenner igjen utseendet deres, og ikke noe mer. Ikke om de har meldemskort eller noe sånt. Så er det en mann som er engelsk. Det er litt pinlig når han har kommet hver dag i to uker og jeg fortsatt spør om medlemskort og pose - på norsk. Men nå, nå har jeg husket ham én gang! Hah, blir bedre ass.

Jævla posestyr

Det er så mye styr med de posene. I dag spurte jeg en mann om han ville ha “pose på det”. “Jeg vil ikke ha pose på det, kanskje til det, men ikke på!”

Greit at du har en dårlig dag og er en lingvistkverulant, men vær så snill og ikke la det gå utover meg.

Så kom det en annen kunde:
Jeg: Vil du ha en pose til det?
Han: Ja.
Jeg trykker to ganger på poseknappen.
Han: En pose gjerne.
Jeg har ikke returkort og ser ingen grunn til å ringe på returkort når det tar så himla lang tid.
Jeg: Vil du ha kvitteringen?
Så kaster jeg ned to poser fordi han betalte for det, selv om han sa han bare ville ha en.
Han: Nei, takk. Betalte jeg for to poser nå?
Jeg: Om du bad om en, så betalte du bare for en.
Så ler jeg inni meg.

No hablo español

Noen ganger kommer det mennesker som ikke kan norsk. De pleier å smile og si “Sorry, english please” og så tar vi samtalen på engelsk. Men noen skjønner ikke det engang.

Jeg: Hei! Har du medlemskort?
Hun ser dumt på meg.
Jeg tenker at da har hun nok ikke medlemskort.
Jeg: Vil du ha pose på det?
Hun ser dumt på meg igjen.
Jeg gir henne en pose likevel.
Jeg: 167 kroner og 50 øre blir det.
Hun fortsetter å se dumt på meg.
Jeg: Skal du ha noe mer?
Hun ser enda dummere på meg før hun gir meg bankkortet sitt.
Jeg: Du må dra det i kortterminalen. The card, there.
Jeg peker på kortterminalen.
Hun ser fortsatt dumt på meg.

Og jeg har så lyst til å smile det peneste smilet jeg kan og spørre henne i den vennligste tonen jeg kan om vi ikke skal gå bak butikken til den elven som renner der og drukne henne. Men så klart har det blitt kø ettersom det tok ekstremt lang tid.

Jeg tror det endte med at jeg måtte dra kortet for henne og nesten trykke koden for henne. Da jeg fortalte det til en kollega, bad han meg bare om å “lugna ner dig” igjen. Jeg vil ikke lugna ner noe som helst.

Mer om bæreposer

Scenario: Sen kveld. Middelaldrende dame kommer. Kjøper mat for tyyp hundre kroner.
Jeg: Vil du ha poser?
Hun: Ja, takk.
Jeg trykker på poseknappen to ganger.
Hun betaler.
Hun: Betalte jeg for to poser nå?
Jeg: Eeh, ja.
Jeg: Jeg spurte om du ville ha poser, og da svarte du ja. Poser er av pose i flertall, så du svarte at du ville ha flere poser enn en. Derfor betalte du for to. Om det skal være så nøye, må du nesten presisere hvor mange poser du vil ha.

Men før jeg får sagt det, kommer den smørblide kollegaen min og gir henne en krone og mer meg “lugna ner dig”.