Noen “Not Always Right”
(Hei, Johanne igjen)
Jeg bytter poseeske, det er litt tungt og krever begge hender. Kunden, som ikke er et barn, men en mann i femtiårene, ser det.
Kunde, irritert: “Kommer du og tar tippinga, eller?”
Jeg hinter til esken, og setter den fra meg før jeg kommer bort.
Meg: “Beklager, har bare to armer.”
Kunde: “Det får du gjøre noe med!”
…Selvfølgelig, mester, skal lage meg en robotarm til neste gang.
***
Meg: “Vil du ha en pose?”
Den gamle damen nikker, sånn ser det i det minste ut for meg. Jeg slenger ned en pose.
Mannen til den gamle damen: “Ba vi om pose? Vi trenger ikke pose! Hvorfor fikk vi pose?”
Meg: “Da jeg spurte deg, så det ut som om du nikket.”
Damen: “DET GJORDE JEG FAKTISK IKKE!”
Meg: Nei vel. Det er ikke noen big deal, skal du -
Damen: “Det er helt tydelig!”
Meg: “Skal du ha retur på femti øre?”
Damen og mannen går mens de lager surtgammeltmenneskelyd.
Nestemann i køen: “Jeg skal ha pose. Jeg mener det, jeg skal ha pose.”
Indre!Johanne: “ILU, posemann.”
