Hei, jeg er en kontrollør
Forrige torsdag var jeg ferdig halv elleve på jobb, som vanlig. Jeg går ut bakdøren, som vanlig. Der står det en mann, ikke så vanlig. - Hei, sa mannen. - Hei, sa jeg. - Jeg kommer fra [noe kontrollopplegg] - Oki, sa jeg spørrende. Så ble han sur fordi jeg ikke visste at det kan komme mennesker og kontrollere bare sånn uten videre. Jeg har hørt om det, men de tre månedene jeg har jobbet der, har det alltid vært noen kontroller. - Har du kjøpt noe i dag? spurte han. - Mmja, sa jeg. - Da må du ha kvittering. Jeg roter gjennom bagen min, men da jeg ikke finner den, kommer jeg på at jeg har lagt den i bukselommen på uniformsbuksen som ligger innelåst i skapet. Jeg finner frem nøkkelen, setter fra meg bagen (som inneholder laptop, kamera, mp3-spiller, lommebok, en del bøker osv) sammen med mannen, går inn, finner kvitteringen og går ut igjen for å vise den til ham. - Da er det greit, sier han. - Oki, sier jeg. - Er det flere igjen der inne? spør han. - Ja, han som er låseansvarlig er igjen, svarer jeg. Da jeg kommer på jobb neste gang spør jeg han som var sistemann om det var kontroll da han gikk den kvelden. Det var det ikke. Han kan også fortelle at de som kontrollerer skal ha uniform. Det hadde ikke min mann. Og det hadde ikke vært noen kontroller den dagen. Jeg satte altså igjen bagen min med hele livet mitt oppi, på en stol med en ukjent mann en sen kveld. I går kveld kom jeg på at det er videoovervåkning der vi stod. Den slettes automatisk etter en uke. Faen.
